Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser - regelbrudd uten konsekvenser?

Offentlige oppdragsgivere plikter å sikre de ansatte hos leverandørene som utfører arbeidet lønns- og arbeidsforhold i samsvar med tariff. Dette følger av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser. Kravet skal også gjelde for underleverandører.

I forskriften fremgår det at krav til lønns- og arbeidsforhold skal inn i kontraktene som inngås, men at kravene også skal fremgå av konkurransegrunnlaget. Det er ikke sagt noe om konsekvensene av at forskriften brytes.

I KOFA-sak 2017/75, ble Statens vegvesen klaget inn for brudd på forskriften. Det var tatt inn et krav i den endelige kontrakten om lønns- og arbeidsforhold, men det sto ingenting i konkurransegrunnlaget om slike krav.

KOFA konkluderte med at forskriften var brutt, siden kravet ikke også fremgikk av konkurransegrunnlaget. Men regelbruddet medførte ingen plikt til å avlyse konkurransen, siden nemnda ikke fant at regelbruddet hadde hatt noe å si for resultatet av konkurransen.

Det er uklart hvorfor nemnda ikke diskuterer om dette er en type feil som kan ha fått betydning for hvem som deltok i konkurransen. Det er vanskelig å utelukke at potensielle tilbydere avstår fra å delta i konkurranser, dersom de mener det er risiko for at noen priser seg unormalt lavt ved å gi dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Og har en feil påvirket hvem som potensielt deltar i konkurransen, er dette også noe som normalt skal lede til avlysning av konkurransen.

Det fremgår heller ingenting om hvorfor nemnda mener regelbruddet neppe har hatt betydning for resultatet av konkurransen. Prisene i et tilbud påvirkes åpenbart av bedriftens lønnskostnader. Det er derfor ikke helt urealistisk at noen av tilbudsprisene kan ha blitt påvirket av at tilbyderne har lagt til grunn at de kan gi dårlig lønns- og arbeidsvilkår.

At tilbyderne som vant etterpå har akseptert at en slik bestemmelse tas inn i den endelige kontrakten er kanskje et signal om at ingen har kalkulert med dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn tariff. Men det hender at tilbydere godtar nye bestemmelser i den endelige kontrakten som øker kostnadene vesentlig, dersom alternativet vil være en avlysning av konkurransen.

Det kunne derfor ha vært avklarende om nemnda samtidig hadde forklart hvorfor man antar at regelbruddet i denne konkurransen ikke påvirket valg av tilbud.