Oppdragsgiver må kreve dokumentasjon når det vises til et bestemt merke

Artikkelforfatteren er Hanne Hommedal, advokatfullmektig i DLA Piper Advokatfirma AS

Dersom oppdragsdragsgiver viser til et bestemt merke e.l. i kravspesifikasjonen, skal leverandørene ifølge EU-domstolens avgjørelse i sak C-14/17 (Iveco) bevise allerede i tilbudet at de tilbyr produkter som er tilsvarende med de produktene kravspesifikasjonen viser til.

Det er som hovedregel ikke tillatt å vise til bestemte varemerker e.l. i kravspesifikasjonen, fordi dette kan føre til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes. Noen ganger er det allikevel tillatt, men da må henvisningen til det bestemte merket følges av uttrykket "eller tilsvarende".

Spørsmålet EU-domstolen tok stilling til i sak C-14/17 (Iveco) var på hvilket tidspunkt det skulle bevises at de tilbudte produktene faktisk var "tilsvarende" med de originale. EU-domstolen avgjorde spørsmålet på bakgrunn av prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, i tillegg til flere bestemmelser i direktiv 2004/17/EF. Konklusjonen ble at leverandørene allerede i tilbudet skal dokumentere at det er likhet mellom de tilbudte produkter og de produkter av det merket e.l. det er vist til i kravspesifikasjonen. Bakgrunnen for at EU-domstolen kom til dette resultatet, var blant annet at tilbydere skal behandles likt både når de utarbeider sine tilbud og når tilbudene evalueres av oppdragsgiver. Dersom likhet ikke må dokumenteres allerede i tilbudet, vil ikke alle leverandørene være underlagt de samme betingelser på tidspunktet for evalueringen.

EU-dommen gjelder det tidligere direktivet om offentlige anskaffelser innen forsyningssektorene som i dag er avløst av direktiv 2014/25/EU. De aktuelle bestemmelsene er videreført i det gjeldende forsyningsdirektivet, og reglene er sammenfallende med reglene i anskaffelsesdirektiv 2014/24/EU for klassisk sektor. Dermed er det grunn til å tro at EU-domstolens avgjørelse er relevant også ved tolkningen av det någjeldende anskaffelsesregelverket.

Denne dommen får i så fall betydning både for oppdragsgivere og leverandører. Oppdragsgivere som benytter seg av unntaksregelen og viser til bestemte merker e.l. i kravspesifikasjonen må sørge for å oppstille dokumentasjonskrav i konkurransegrunnlaget. Det vil si at oppdragsgiver i forlengelsen av "eller tilsvarende" må skrive noe om hva slags dokumentasjon som skal følge med tilbudet. Når det gjelder hvilken dokumentasjon som skal kreves for å bevise at de tilbudte produkter er tilsvarende som de produkter som det er henvist til i kravspesifikasjonen, har oppdragsgiver et visst skjønn. Leverandører som opplever at oppdragsgiver legger opp til at likhet skal dokumenteres først etter at evalueringen er gjennomført, vil kunne påberope seg brudd på regelverket. Utgangspunktet vil være at regelverket er brutt dersom oppdragsgiver ikke har stilt krav om dokumentasjon, og oppdragsgiver kan i verste fall risikere at dette medfører en plikt til å avlyse konkurransen.