Den farlige snarveien: Hvordan Gasscos «nødregel» i rammeavtalen kan være en ulovlig omvei forbi konkurranseplikten

I en fersk avgjørelse (sak 2025/0585) har Klagenemnda godkjent en spesiell «nødregel» i Gasscos IT-kontrakter. Men avgjørelsen reiser et fundamentalt spørsmål: Er selve kontraktsklausulen i strid med regelverket fordi den er designet for å omgå lovens strenge nødprosedyre, og vil bruk av den dermed utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse?

## Fire ulike avtaler – én felles «nødutgang»

Gassco har organisert sitt store IT-innkjøp i fire separate rammeavtaler for fire helt forskjellige fagområder:

• Applikasjonsdrift, -utvikling og -forvaltning

• IT-infrastruktur

• IT-sikkerhet

• IT-utstyr og lisenser

  
  

Hver avtale har sin egen vinner. Men på tvers av disse fire avtalene, la Gassco inn en felles «sikkerhetsventil». Regelen sier at hvis vinneren av én kontrakt «ikke er i stand til å levere», kan Gassco henvende seg til vinnerne av de tre andre kontraktene. Klausulen spesifiserer ikke hvordan dette skal skje.

Regelverkets strenge krav i hastesituasjoner

Reglene har en innebygd nødbrems for ekte kriser, (forsyningsforskriften § 9-2 d og anskaffelsesforskriften § 13-3 e). Denne nødparagrafen gir lov til å kjøpe uten forutgående kunngjøring kun hvis tre strenge, objektive vilkår er oppfylt:

1. Det har skjedd en uforutsett hendelse som oppdragsgiver ikke har skyld i.

2. Det er umulig å vente på en vanlig anbudsprosess på grunn av kritisk tidspress.

3. Man kjøper kun det aller mest nødvendige for å løse krisen.

Dette er lovens måte å sikre at unntaket kun brukes i reelle nødsituasjoner, ikke som en bekvem snarvei.

Plikt til konkurranse: Bestemmelsen fjerner kun kravet om offentlig kunngjøring. Plikten til å gjennomføre konkurranse består. Man skal, hvis tiden tillater det, kontakte flere leverandører direkte for å sikre best mulig pris og løsning. Å gå direkte til én leverandør uten konkurranse er kun tillatt dersom det er umulig å kontakte flere.

Analyse: En klausul som omgår lovens krav?

Gasscos «nødregel» kan argumenteres å være i strid med forskriften fordi den er designet for å omgå begge disse kravene.

1. Den omgår vilkårene: Gasscos regel erstatter lovens krav om en objektiv krise med en subjektiv vurdering. Med eksempelet om en konsulent med åtte års erfaring versus en med tolv, kan Gassco definere en situasjon som en krise basert på preferanse, uten at det har skjedd en reell, uforutsett hendelse.

2. Den legger til rette for brudd på konkurranseplikten: Siden klausulen ikke forplikter Gassco til å invitere alle tre andre leverandørene, åpner den for at de kan ringe direkte til én av dem. Gitt at det finnes tre kjente og kvalifiserte alternativer, vil et slikt direkte kjøp være et klart brudd på lovens plikt til å sikre konkurranse.

Klausuen etablerer derfor en prosedyre som omgår regelverkets nødregel og i praksis kan omgå kravet til konkurranse i loven.

Problemet med ubalansen – Hvor ble det av gjensidigheten?

Et grunnleggende prinsipp er at kontrakter skal være gjensidig bebyrdende. Gasscos kontrakt skaper en fundamental ubalanse:

• Leverandøren er fullt ut forpliktet: De har en absolutt leveringsplikt og må investere i folk og kompetanse. Svikt medfører kontraktsbrudd.

• Gassco er bare delvis forpliktet: På grunn av sin «nødutgang» er deres kjøpsplikt betinget og svakere. De kan omgå leverandøren basert på egen vurdering.

Dette skyver nesten all risiko over på leverandøren og utfordrer selve kjernen i et balansert kontraktsforhold.