Det er ikke miljø ELLER klima. Det er miljø OG klima.
- Robert Myhre
- Aug 24, 2025
- 2 min read

Offentlige innkjøpere har feiltolket et av lovens strengeste miljøkrav, noe som har ført til at konkurranser om kontrakter for titalls millioner måtte avlyses. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) viser i ferske avgjørelser at lovens bruk av ordet «og» er absolutt i visse situasjoner.
Reglene
Før vi ser på sakene, er det viktig å forstå de to unntaksreglene fra hovedregelen om 30 % vekting av klima og miljø.
Unntak 1: «Uvesentlighetsunntaket» (§ 7-9 (5)) Denne regelen tillater en oppdragsgiver å droppe alle klima- og miljøkrav, men kun dersom anskaffelsen har både et uvesentlig klimaavtrykk OG en uvesentlig miljøbelastning. Begge vilkårene må være oppfylt.
Unntak 2: «Bedre effekt-unntaket» (§ 7-9 (4)) Denne regelen tillater at man erstatter eller reduserer vektingen av 30 %-kriteriet, men kun hvis man i stedet stiller et minstekrav i spesifikasjonen som «klart» gir en bedre klima- OG miljøeffekt samlet sett. Denne bedre effekten må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Unntak 1 i praksis: Da NAV feilvurderte sjåføropplæring (sak 2025/0801)
I en konkurranse om en rammeavtale for sjåføropplæring til 45 millioner kroner, forsøkte Arbeids- og velferdsetaten (NAV) å bruke «uvesentlighetsunntaket». De argumenterte for at anskaffelsen var kjøp av en tjeneste – menneskelige ressurser – og at klimaavtrykket og miljøbelastningen derfor var uvesentlig.
KOFAs vurdering
Klagenemnda avviste NAVs argumentasjon. De påpekte at selv om det er en tjeneste, er den praktiske kjøreopplæringen med tunge kjøretøy en integrert og nødvendig del av ytelsen. Kjøring med buss og lastebil er forbundet med store klimagassutslipp, og den praktiske delen utgjorde en «ikke ubetydelig andel» av opplæringen.
KOFA konkluderte derfor med at anskaffelsen etter sin art ikke hadde et uvesentlig klimaavtrykk. Siden ett av de to vilkårene i «og»-regelen ikke var oppfylt, kunne unntaket ikke brukes. At den teoretiske delen av opplæringen hadde lav påvirkning, var irrelevant. Hele konkurransen ble kjent ulovlig, og NAV ble pålagt avlysningsplikt.
Lærdom: Man kan ikke definere bort vesentlige deler av en tjeneste. Vurderingen av en anskaffelses art og påvirkning må være helhetlig og realistisk.
Unntak 2 i praksis: Da Åsnes kommune feilet på begrunnelsen (sak 2025/0819)
Åsnes kommune valgte en annen tilnærming i sin konkurranse om sommervedlikehold av veier. De reduserte vektingen av «Klima og Miljø» fra 30 % til 20 %, og forsøkte å rettferdiggjøre dette ved å bruke «bedre effekt-unntaket». Begrunnelsen var at de samtidig hadde satt et «relativt strengt miljøkrav» ved å kreve at alt utstyr minimum måtte oppfylle Euroklasse 5 / Steg 4.
KOFAs vurdering
KOFA fokuserte her fullt og helt på begrunnelsesplikten. De slo fast at for å kunne bruke dette unntaket, må oppdragsgiver i anskaffelsesdokumentene sannsynliggjøre hvorfor deres løsning er
«klart» bedre for både klima og miljø samlet sett.
Åsnes kommunes begrunnelse ble vurdert som svært knapp og helt utilstrekkelig. Kommunen hadde ikke vist til noen konkrete vurderinger, noe kunnskapsgrunnlag eller noen analyse som sannsynliggjorde at deres kombinasjon av et minstekrav og 20 % vekting faktisk ga en bedre samlet effekt enn lovens hovedregel.
Fraværet av en etterprøvbar begrunnelse var i seg selv et brudd på forskriften. KOFA konkluderte med at unntaket ikke kom til anvendelse, og at konkurransegrunnlaget derfor var ulovlig.
Lærdom: Det er ikke nok å påstå at en løsning gir bedre effekt. Man må ha en konkret, dokumentert og etterprøvbar analyse som underbygger påstanden, og denne må være på plass før konkurransen lyses ut.










