Du får ikke erfaring av å se på at andre jobber.
- Robert Myhre
- Dec 13, 2025
- 4 min read
En kontrakt på 170 millioner kroner. Laveste pris. Seier i lagmannsretten. Likevel tap i Høyesterett.
Jeg har fulgt Flage Maskin-saken siden den startet, og dommen i HR-2022-1964-A er blitt en av de jeg oftest kommer tilbake til i kurs og rådgivning. Ikke fordi jussen er komplisert – den er faktisk ganske klar – men fordi den illustrerer en feilvurdering jeg ser gang på gang: Troen på at det å ha styrt et arbeid er det samme som å ha utført det.
For leverandører er dette en påminnelse om hvor lite som skal til før et tilbud ryker. For oppdragsgivere er det en bekreftelse på at tydelige krav står seg – men også en advarsel om hvor vanskelig grensedragningen kan bli i praksis.
Hva skjedde?
Statens vegvesen lyste ut oppgradering av Eikefettunnelen på E39. Et av kvalifikasjonskravene var erfaring med «trafikkavvikling», nærmere bestemt kolonnekjøring med ledebil.
Flage Maskin leverte laveste tilbud og viste til referanseprosjekter der de hadde hatt totalansvaret for trafikkavvikling. Problemet var at den operative ledebilkjøringen i disse prosjektene var utført av underentreprenører. Flage Maskin hadde administrert og koordinert, men ikke selv sittet bak rattet.
I tilbudet oppga de ingen underleverandør for dette arbeidet. De mente det ikke var nødvendig. I deres øyne var erfaringen med å styre underleverandører tilstrekkelig til å oppfylle kravet om «erfaring av relevant art».
Statens vegvesen var uenig og avviste tilbudet. Flage Maskin vant i lagmannsretten og ble tilkjent 13,5 millioner i erstatning. Men Høyesterett snudde resultatet.
Kjernen: Ledelse er ikke utførelse
Flage Maskins strategi var å argumentere for at de allerede oppfylte kravet. De forsøkte aldri å «reparere» tilbudet ved å hente inn en underleverandør i etterkant. De mente tilbudet var komplett og korrekt slik det sto.
Høyesterett var ikke enig. Med støtte i EU-domstolens Esaprojekt-sak (C-287/14) slår retten fast et prinsipp som burde være selvsagt, men som åpenbart ikke er det for alle:
Du opparbeider deg ikke utførelseserfaring ved å administrere andre som utfører.
Førstevoterende skriver det rett ut: Ledelse av underentreprenører etablerer ikke i seg selv det nødvendige erfaringsgrunnlaget.
For meg er dette logisk. Hvis oppdragsgiver ber om erfaring med en spesifikk arbeidsoperasjon, er det den erfaringen som teller – ikke evnen til å koordinere noen andre som har den. Men jeg forstår at mange leverandører tenker annerledes, særlig de som har lang fartstid som totalentreprenører. De er vant til å «eie» hele prosjektet, også de delene de setter bort.
Dommen setter en strek over den tankegangen.
Hvorfor reparasjon uansett var utelukket
Selv om Flage Maskin ikke forsøkte å rette opp mangelen etter fristen, bruker Høyesterett tid på å forklare hvorfor det heller ikke ville hjulpet dem.
Anskaffelsesforskriften § 23-5 gir oppdragsgiver en viss adgang til å be om ettersending eller avklaring. Men grensen går ved det som kalles objektive holdepunkter: Du kan bare klargjøre noe som allerede fremgår av tilbudet. Du kan ikke tilføre ny substans.
I Flage Maskins tilbud var ingen underleverandør nevnt for ledebilkjøring. Ikke i ESPD-skjemaet, ikke i gjennomføringsplanen, ingen steder. Hvis de etter fristen skulle komme med en samarbeidspartner for å oppfylle kravet, ville det vært å tilføre tilbudet helt nytt innhold. Det er ikke avklaring – det er forbedring. Og forbedring er ulovlig.
Dette er den prinsipielle lærdommen fra dommen: Flage Maskin hadde ingen «knagg» å henge en reparasjon på. Strategien om at ledelse var nok, stengte samtidig døren for enhver nødutgang.
Hadde de derimot nevnt en samarbeidspartner i tilbudet – for eksempel i beskrivelsen av hvordan trafikkavviklingen skulle gjennomføres – men glemt å legge ved forpliktelseserklæring, kunne situasjonen vært annerledes. Da ville det eksistert et objektivt holdepunkt som oppdragsgiver kunne bedt dem utdype.
Min vurdering
Jeg synes Høyesterett lander riktig i denne saken. Kvalifikasjonskravet var tydelig, og Flage Maskin oppfylte det ikke. Så enkelt er det egentlig.
Men jeg ser også at dommen kan føles brutal. Flage Maskin hadde reell gjennomføringsevne. De kunne levert prosjektet. Det de manglet var ikke kompetanse i vid forstand, men akkurat den typen dokumentert egenerfaring som kravet etterspurte. Forskjellen mellom å vinne og tape var i praksis et spørsmål om hvordan de hadde organisert tidligere prosjekter – og hvordan de valgte å presentere det i tilbudet.
Det er en påminnelse om at anskaffelsesreglene ikke alltid premierer den beste leverandøren. De premierer den som forstår spillereglene.
Hva betyr dette i praksis?
For leverandører:
Vær ærlig med dere selv om hva dere faktisk har gjort versus hva dere har fått gjort. Hvis dere har satt bort kjerneoppgaver, er det underleverandørens erfaring – ikke deres. Vil dere kvalifisere dere på områder der dere mangler egenerfaring, må underleverandør inn i tilbudet fra dag én, med forpliktelseserklæring.
Og ikke minst: Bygg inn sikkerhetsnett. Nevn samarbeidspartnere og ressurser selv om dere mener dere klarer dere uten. Det gir dere et objektivt holdepunkt hvis oppdragsgiver ser saken annerledes. Uten den knaggen er løpet kjørt ved tilbudsfristens utløp.
For oppdragsgivere:
Dommen bekrefter at dere kan kreve faktisk utførelseserfaring, ikke bare prosjektledererfaring. Tydelige krav står seg.
Men vær oppmerksom på risikosonen som oppstår når dere skal vurdere tilbud med uklar dokumentasjon. Finnes det holdepunkter i tilbudet som helhet, kan det være grunnlag for avklaring. Finnes det ikke, skal tilbudet avvises. Bommer dere på denne vurderingen, lurer erstatningsansvaret – enten fra leverandøren som ble feilaktig avvist, eller fra nummer to som tapte fordi dere tillot en ulovlig forbedring.
Avslutning
Flage Maskin satset alt på ett kort: at Høyesterett ville akseptere at ledelseserfaring var godt nok. Det gjorde de ikke. Og fordi det ikke fantes noen underleverandør å peke på i tilbudet, var det heller ingen vei ut.
Det er den doble lærdommen fra denne saken. Forstå hva kravet faktisk etterspør. Og sørg for at tilbudet gir deg handlingsrom hvis oppdragsgiver tolker det annerledes enn deg.
I kurset «Anbud og forhandling i praksis» går jeg gjennom reglene om avvisning, ettersendelse og avklaring i detalj. Vi ser på hvor grensen mellom avklaring og forbedring går, hva som utgjør et objektivt holdepunkt, og hvordan både leverandører og oppdragsgivere kan navigere dette farvannet uten å trå feil.
