Er det avvisningsgrunn at en leverandør ikke oppfyller lærlingekravet ved tilbudsfristen?

Bakgrunn

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) behandlet en klage mot Åsnes kommune i sak 2024/1762, der Solør Hus AS krevde at valgte leverandør skulle ha blitt avvist fordi de ikke oppfylte kontraktskravet om bruk av lærlinger på tilbudstidspunktet. KOFA kom til at det ikke forelå noen rett eller plikt til å avvise tilbudet. Saken gir grunnlag for å analysere rettstilstanden rundt praktisering av lærlingekravet.

Hva sier regelverket?

Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i bygge- og anleggskontrakter med en viss verdi og varighet, følger av forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. I tillegg fastsettes dette ofte i kontraktsvilkår i anskaffelsesdokumentene.

Spørsmålet er om kravet om å være tilknyttet en lærlingordning på tilbudstidspunktet er et kvalifikasjonskrav (som må oppfylles for å delta), et minstekrav i kravspesifikasjonen (som gir rett til avvisning ved avvik), eller et rent kontraktsvilkår som skal oppfylles under kontraktsgjennomføringen.

KOFA sitt syn

Nemnda legger til grunn at lærlingekravet i denne saken var et kontraktsvilkår som etter ordlyden skulle dokumenteres ved oppstart av arbeidet. Dermed er det ikke et krav som må oppfylles ved tilbudsinngivelse. Valgte leverandørs tilbud innebar en forpliktelse til å oppfylle dette kravet ved kontraktsstart, og KOFA kunne ikke se at det forelå forbehold eller avvik.

Dette bygger på tidligere praksis, blant annet sak 2018/151, hvor KOFA vurderte et tilsvarende krav som et kontraktsvilkår.

Kritisk vurdering

Det kan stilles spørsmål ved om denne praksisen i tilstrekkelig grad ivaretar formålet bak lærlingekravet, nemlig å fremme rekruttering og seriøsitet i bransjen. Når leverandører fritt kan tilby seg å oppfylle kravet senere, uten dokumentasjon ved tilbudsfrist, svekkes kontrollen med at kravet faktisk blir etterlevd.

Videre kan det gi en konkurranseulempe for seriøse leverandører som allerede har etablert lærlingordning og som bærer kostnadene ved dette. Det kan stilles spørsmål ved om det er forsvarlig at en tilbyder som i praksis ikke oppfyller kravene ved tilbudsfristen, likevel kan konkurrere på lik linje med andre.

Samtidig er det rettsteknisk vanskelig å stille lærlingekravet som kvalifikasjonskrav, ettersom det ofte gjelder gjennomføringen av arbeidet og ikke leverandørens generelle kapasitet.