Gjennomsnittlig timepris er ikke en forretningshemmelighet og må opplyses

En fersk avgjørelse fra KOFA (2025/0650) tegner et nytt kart for hva som kan hemmeligholdes i offentlige anbud. Da Bergen kommune nektet innsyn i prisen på en Bybane-kontrakt til 15 millioner kroner, konkluderte nemnda med lovbrudd. Avgjørelsen er prinsipiell fordi den skiller skarpt mellom tradisjonelle timepriser og den "utvannede" prismodellen kommunen benyttet.

I november 2024 lyste Bergen kommune ut en konkurranse for konsulenttjenester til planleggingen av Bybanen mellom Dokken og Lyngbø. Kontrakten, verdsatt til 15 millioner kroner eksklusiv mva, ble tildelt Norconsult AS. En av de tapende tilbyderne, Asplan Viak AS, reagerte imidlertid på at kommunen hemmeligholdt alle tilbudspriser.

Kommunens forsvar var at prisene utgjorde en forretningshemmelighet. Men KOFA avviste dette fullstendig og fastslo at kommunens manglende begrunnelse for priskriteriet var et brudd på kravet til etterprøvbarhet. Kjernen i avgjørelsen er en dyptgående analyse av hvorfor denne spesifikke prisen ikke kunne vernes.

Etablert praksis: Vernet av den spesifikke enhetsprisen

For å forstå hvorfor denne saken er spesiell, må man kjenne til etablert praksis. Vanligvis anses en leverandørs enhetspriser – for eksempel separate timepriser for en senioringeniør eller en prosjektleder – for å være konkurransesensitiv informasjon. Slike priser avslører en bedrifts interne kalkyler, marginer og strategiske posisjonering. KOFA har konsekvent vernet slike opplysninger som forretningshemmeligheter.

Det nyskapende: Angrepet på den felles gjennomsnittsprisen

Bergen kommunes prismodell brøt med denne tradisjonen. De ba om «én timepris som gjelder for alle ressurser, uavhengig av deres kompetansenivå, erfaring, tittel eller ansvar i prosjektet». Denne ene timeprisen skulle så multipliseres med et estimert timeantall på 15 500 for å komme frem til en totalpris.

Det er denne "fellesprisen" KOFA konkluderer med at ikke er en forretningshemmelighet. Nemndas resonnement er at prisen er et resultat av så mange variabler at den mister sin strategiske verdi.

1. En "utvannet" gjennomsnittspris

KOFA slår fast at den felles timeprisen kun er en gjennomsnittlig timepris. Den er et vektet gjennomsnitt basert på leverandørens interne fordeling av et stort antall ulike ressurser – fra høyt prisede partnere til mer lavt prisede juniorer. Prisen avslører derfor ikke den reelle timeprisen for noen av de underliggende personalressursene.

2. Umulig å "reverse engineere"

Nemnda påpeker at fordi prosjektet er omfattende og involverer et stort antall ansatte, vil det være

«svært vanskelig å gjøre treffende beregninger for den reelle timeprisen som ligger til grunn». En konkurrent kan ikke regne seg baklengs fra gjennomsnittet for å avdekke selskapets faktiske kostnader eller rabatter.

3. Liten verdi i fremtidige konkurranser

Kommunen argumenterte med at prismodellen skulle brukes i fremtidige konkurranser, og at kjennskap til prisnivået derfor ville være skadelig. KOFA avviste dette kontant. Nemnda fastslo at sammensetningen av personell må gjøres konkret for hver enkelt anskaffelse. Siden dette prosjektet i tillegg hadde spesifikke «faglige og geografiske særtrekk», er det ingen garanti for at en lignende personalgruppe vil være aktuell i fremtiden. Den konkurransemessige verdien av å kjenne prisen er derfor «svært begrenset».

Konsekvens: Etterprøvbarhet trumfer hemmelighold

Avgjørelsen er en viktig påminnelse om at plikten til å gi en begrunnelse som sikrer etterprøvbarhet, er fundamental i offentlige anskaffelser. Når en oppdragsgiver velger en prismodell som i praksis "utvanner" den sensitive informasjonen, kan de ikke lenger bruke forretningshemmeligheter som et skjold for å unngå innsyn.

Selv om Asplan Viak ikke fikk medhold i sine øvrige klagepunkter, var bruddet på begrunnelsesplikten alene nok til at KOFA konkluderte med at feilen kunne ha påvirket konkurransens utfall. Bergen kommune må derfor tilbakebetale klagegebyret.

Avgjørelsen setter ingen stopper for hemmelighold av reelle enhetspriser, men den fastslår en ny og viktig grense: En gjennomsnittspris for et sammensatt team er ikke sensitiv nok til å trumfe kravet om åpenhet.