KOFA: Påslagsmodellen er lovlig, men bare hvis du tør å åpne leverandørens bøker

I en tid der teknologi og priser endres raskere enn en kommune kan planlegge et budsjett, utfordres tradisjonelle anbudsmodeller. En fersk avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) belyser dette dilemmaet (2025/0742). Saken gjaldt Karmøy kommunes store rammeavtale for IKT-utstyr, og valget av en påslagsmodell for prising. Avgjørelsen gir grønt lys, men peker samtidig på de betydelige kravene som stilles til offentlige innkjøpere som velger en slik vei.

Anbudet og den prinsipielle uenigheten

Karmøy kommune utlyste, på vegne av 13 parter, en rammeavtale for IKT-utstyr med en anslått verdi på 60 millioner kroner årlig. For å håndtere et marked i stadig endring, valgte kommunen en prismodell der leverandørene ikke bare skulle konkurrere på faste priser for enkelte tjenester, men også på en fast «påslag i prosent på netto innpris hardware».

Denne prosentsatsen, sammen med priser for forsikring, garanti og konsulenttimer, ble lagt sammen til en «evalueringssum». Denne summen dannet grunnlaget for poengberegningen i tildelingskriteriet «Priser og kostander», som totalt var vektet med 20 %.

Leverandøren Advania Norge AS klaget avgjørelsen inn og mente modellen var ulovlig. Kjernen i kritikken var at en konkurranse på påslagsprosent ikke nødvendigvis identifiserer tilbudet som gir lavest reell pris for kommunen. Advania påpekte at en leverandør med en høy innkjøpspris fra sin produsent kunne tilby en lav påslagsprosent og likevel ende opp med en høyere sluttpris. Modellen kunne, ifølge klager, virke prisdrivende og fjerne insentivet til å forhandle frem de beste innkjøpsprisene.

Kontrollmekanismene som ble avgjørende

KOFA anerkjente at modellen innebar en risiko for at det reelt sett dyreste tilbudet kunne vinne frem. Nemnda konkluderte likevel med at modellen var lovlig i dette spesifikke tilfellet. Begrunnelsen lå ikke i selve påslagsmodellen, men i de kontrollmekanismene Karmøy kommune hadde bygget inn i kontraktsvilkårene.

Disse mekanismene skulle fungere som et sikkerhetsnett:

• Full innsynsrett: Kommunen sikret seg retten til å kontrollere leverandørens fakturaer og få en oversikt over eventuelle rabatter, bonuser og «kickbacks» fra produsentene. Dette var avgjørende for å kunne verifisere den reelle netto innprisen.

  
  

• Vern mot markedsavvik: Kontrakten fastslo at dersom leverandørens priser utviklet seg vesentlig dårligere enn sammenlignbare produkter i markedet, kunne det ansees som et kontraktsbrudd.

  
  

• Rett til beste betingelser: En «mest-begunstigelses-klausul» forpliktet leverandøren til å automatisk gi kommunen tilgang til gunstigere tilbud gitt til andre, sammenlignbare kunder.

  
  

Disse punktene, i kombinasjon med at det var en langvarig avtale i et dynamisk marked, førte til at KOFA mente modellen var tilstrekkelig egnet til å skape priskonkurranse.

En krevende modell i praksis

Selv om modellen ble godkjent, avdekker saken flere iboende utfordringer. Avgjørelsen flytter en betydelig del av ansvaret for å sikre reell konkurranse fra anbudstidspunktet til selve kontraktsperioden. Dette stiller store krav til oppdragsgivers administrative kapasitet og kompetanse.

Et kritisk spørsmål er hvor effektiv innsynsretten er i praksis. Definisjonen av «netto innpris» krever at alle rabatter, bonuser og «kickbacks» trekkes fra. Slike rabattordninger er ofte komplekse, basert på årlig salgsvolum på tvers av mange kunder, og ikke alltid synlige på en enkelt faktura. Å sikre fullt innsyn i slike ordninger kan være en krevende, og potensielt konfliktfylt, revisjonsoppgave for en kommune. Kontrakten gir rett til en «oversikt», men hvorvidt dette er tilstrekkelig for å avdekke alle relevante rabatter, forblir et åpent spørsmål.

Avgjørelsen gir dermed ikke et generelt grønt lys for bruk av påslagsmodeller. Den understreker snarere at slike modeller kun kan forsvares dersom de ledsages av et usedvanlig robust og gjennomtenkt apparat for kontroll og oppfølging. For offentlige innkjøpere representerer saken en viktig påminnelse: Fleksibilitet i anbudsprosessen forutsetter en betydelig investering i kontroll og administrasjon gjennom hele kontraktsløpet for å sikre at skattebetalernes penger brukes på en effektiv måte.

Vi minner om vårt viktige kurs i Evalueringsmodeller og poengsystemer 22. oktober: https://www.robertmyhre.no/events/rammeavtaler-og-opsjoner-2