Lønner det seg å "spamme" tilbudet? KOFAs selvmotsigende praksis

Ny praksis fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skaper usikkerhet om håndteringen av formalkrav. Mens leverandører som overskrider sidetall normalt straffes ved at det overskytende ignoreres, har nemnda nylig akseptert at en oppdragsgiver aktivt valgte ut de beste referansene fra en leverandør som leverte for mange. Dette reiser prinsipielle spørsmål ved likebehandlingen og forutberegneligheten.

For mange sider? KOFA krever at oppdragsgiver ignorerer resten

KOFAs praksis knyttet til sidetallsbegrensninger har lenge vært ansett som etablert og streng. Regelen er satt for å sikre likebehandling og hindre at enkelte leverandører får en urettmessig konkurransefordel ved å bruke flere sider til å synliggjøre merverdi.

I flere avgjørelser har KOFA slått fast at oppdragsgiver har en plikt til å håndheve de grensene de selv har satt.

Den korrekte håndteringen, som nemnda har godkjent, er at oppdragsgiver passivt ser bort fra all informasjon som er oppgitt utenfor den tillatte sidegrensen. I en sak fra 2022 (sak 2022/1510) aksepterte KOFA at oppdragsgiver ignorerte en henvisning til et vedlegg , fordi besvarelsen da ble vurdert innenfor rammen. Så lenge leverandøren ikke får uttelling for den ekstra informasjonen, er likebehandlingen ivaretatt.

Motsatt har KOFA funnet brudd på regelverket i saker der oppdragsgiver ikke har håndhevet grensen (sak 2020/410 og 2019/30). Nemnda har også slått ned på at en oppdragsgiver ga et skjønnsmessig poengtrekk for en sideoverskridelse (sak 2020/380). KOFA mente poengtrekket var vilkårlig , da det forutsetter at det foreligger en reell konkurransefordel, noe oppdragsgiver ikke hadde vurdert.

Linjen har altså vært klar: Overskridelser skal håndteres passivt ved at oppdragsgiver slutter å lese.

For mange referanser? KOFA mener det er riktig at oppdragsgiver plukker de beste

I skarp kontrast til denne etablerte linjen, står en nylig avgjørelse om håndtering av referanser (sak 2025/1012). I denne konkurransen hadde oppdragsgiver krevd "To (2) referanser". Flere leverandører brøt dette kravet og sendte inn lister med "flere titalls referanser".

Oppdragsgiver valgte imidlertid ikke å ignorere referansene som kom etter nummer to på listen. I stedet gikk oppdragsgiver aktivt inn i materialet og valgte ut de to referansene de selv anså som "de mest relevante" for hverleverandør.

Overraskende nok fikk oppdragsgiver fullt medhold av KOFA for denne aktive inngripenen. Nemnda la vekt på at dette var nødvendig for å kunne sammenligne søknadene på et likt grunnlag (to referanser hver). KOFA mente utvelgelsen var "saklig og objektivt begrunnet" og dermed lovlig.

En belønning for rot – og et nytt paradoks

KOFAs sprikende tilnærming skaper et alvorlig dilemma og en betydelig rettsusikkerhet. Spørsmålet er hvorfor prinsippet om likebehandling har to vidt forskjellige utfall.

Hvorfor skal oppdragsgiver aktivt hjelpe en leverandør som bryter referansekravet, mens de passivt må ignorere en leverandør som bryter sidekravet?

Dette nye skillet er problematisk. I saken om referanser blir logikken fra sidetallssakene snudd på hodet. En leverandør som lojalt fulgte kravet og selv gjorde den strategiske jobben med å velge ut sine to beste referanser, tok en risiko. Leverandøren som brøt kravet og sendte 30 referanser, fikk i praksis oppdragsgiver til å utføre denne strategiske utvelgelsen for seg. Man kan argumentere for at dette er en ren belønning for å ha brutt konkurransereglene.

Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid det metodiske paradokset KOFA skaper.

Ved å godkjenne metoden "velg de to mest relevante", har KOFA implisitt underkjent metoden fra sidetallssakene. Dersom oppdragsgiver i referansesaken hadde fulgt sidetall-logikken – og passivt valgt de "to første" referansene på listen og ignorert resten – ville dette trolig blitt ansett som et brudd. En slik utvelgelse er ikke "saklig og objektivt begrunnet", men vilkårlig.

KOFA ser dermed ut til å kreve en passiv sanksjon (ignorer resten) for sideoverskridelser, men en aktiv og skjønnsbasert sanksjon (filtrer og velg de beste) for referanseoverskridelser.

KOFA må velge linje: Aktiv eller passiv?

KOFAs godkjenning av en aktiv filtreringsmetode for referanser er et oppsiktsvekkende brudd med den strenge, passive linjen fra sidetallssakene.

Resultatet er at to likeartede brudd på formalkrav – å levere for mye informasjon – nå behandles etter helt ulike prinsipper. Det er et presserende behov for en avklaring på om oppdragsgivere har en plikt til å ignorere overflødig informasjon, eller en adgang til å aktivt filtrere den. Slik det står nå, er praksisen motstridende.

Vi minner om kommende kurs:

• Basiskurs 27. nov. https://www.robertmyhre.no/events/basiskurs-33

• 
  

• Hvordan vinne anbud (leverandørkurs 2. des: https://www.robertmyhre.no/events/hvordan-vinne-anbud-et-praktisk-kurs-for-leverandorer-2