Lettere å justere priser i offentlige kontrakter
- Robert Myhre
- Oct 27
- 2 min read
I en fersk dom fra EU-domstolen (C-282/24) klargjør at offentlige oppdragsgivere har rom til å justere betalingsmodeller i løpende kontrakter. Så lenge tjenesten som leveres er den samme og den totale verdien er innenfor EUs minstegrenser, kreves det ingen ny anbudsrunde.
Saken gjaldt det svenske politiet, som hadde inngått en rammeavtale om bergingstjenester etter en anbudskonkurranse.
Etter en tid ble politiet og leverandøren enige om å endre vederlagsmodellen. Den opprinnelige modellen hadde en lav fastpris for oppdrag innenfor 10 km og en høyere kilometerpris utover dette . Den nye modellen økte radiusen for fastpris til 50 km, satte fastprisen betydelig opp, og reduserte kilometerprisen dramatisk .
Til tross for den store omleggingen av prisene, førte endringen kun til en marginal reduksjon i den samlede kontraktverdien.
Tilsynet mente endringen var ulovlig
Det svenske konkurransetilsynet (Konkurrensverket) mente endringen var ulovlig. Deres argument var at dersom den nye prismodellen hadde vært kjent i den opprinnelige konkurransen, kunne det ha ført til at andre leverandører deltok eller at en annen leverandør hadde vunnet. Tilsynet mente derfor at politiet hadde foretatt en ulovlig direkteanskaffelse.
Saken endte hos EU-domstolen, som måtte vurdere om endringen var tillatt etter EUs regelverk for små endringer (direktivets artikkel 72, stk. 2) .
Domstolens begrunnelse: Kjøpte fortsatt samme tjeneste
EU-domstolen konkluderte med at endringen var lovlig.
Begrunnelsen er at EUs anskaffelsesregler har et eget unntak for endringer av mindre verdi (ofte kalt de minimis-regelen) . I Norge tilsvarer dette anskaffelsesforskriften § 28-1 b.
Dette unntaket tillater endringer så lenge to vilkår er oppfylt:
Verdien av endringen er under en viss terskel (f.eks. 10 % av kontraktsverdien).
Endringen berører ikke kontraktens "overordnede karakter".
Domstolen slo fast at det å endre "overordnet karakter" betyr at man endrer hva man kjøper. For eksempel ved å erstatte tjenesten som skal kjøpes med noe helt annet.
Politiets endring var ikke slik. De kjøpte fortsatt nøyaktig den samme tjenesten: berging av kjøretøy. Domstolen mente at det å endre betalingsmåten for den samme tjenesten, ikke endrer avtalens overordnede karakter.
Domstolen presiserte at denne de minimis-regelen nettopp er ment å gi fleksibilitet. Den kan brukes selv om endringen kunne ha påvirket hvem som vant den opprinnelige konkurransen .
Analyse: En grense for fleksibilitet
Dommen gir offentlige innkjøpere et tydeligere handlingsrom til å gjøre praktiske justeringer i en avtale, uten å tvinges til en ny, full anbudsprosess.
Domstolen setter imidlertid en klar grense. Fleksibiliteten gjelder ikke dersom endringen fører til en "grunnleggende forskydning" av avtalens økonomiske balanse. Dersom den nye prismodellen hadde gjort avtalen betydelig mer gunstig for leverandøren enn det den opprinnelige avtalen la opp til, ville det fortsatt vært ulovlig
