Nye miljø- og klimakrav i offentlige anskaffelser

Den nye bestemmelsen i forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9 stiller opp nye krav til å ivareta miljø -og klimahensyn. Bestemmelsen har imidlertid en del pussige konsekvenser, og reiser en del praktiske spørsmål.

I andre ledd fremgår det at oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med «minimum tretti prosent». Og i tredje ledd fremgår det at dersom tildelingskriteriene prioriteres, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyeste prioriterte.

Bestemmelsen gjelder også ved anskaffelser etter forskriften del I og del II. I del II skal oppdragsgiver oppgi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge. Men i forskriften del I har det ikke vært krav til vekting eller prioritering. Som følge av § 7-9 følger det nå indirekte et et slikt krav…. Vekting eller prioritering må nå altså også skje i forskriften del I.

Klima- og miljøhensyn er to ulike vurderingstemaer. Det er mange miljøhensyn som ikke har noen klimaeffekt. For eksempel kan det være snakk om bruk av skadelige stoffer i materialer som inngår i varer eller byggematerialer. Slik bestemmelsen er utformet, er det en plikt til både å ivareta klimahensyn og miljøhensyn. Det er imidlertid ikke noe krav til vekting eller prioritering mellom miljø- og klimahensyn.

Tildelingskriteriene kan erstattes med krav i kravspesifikasjonen, dersom dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dette vil være en innkjøpsfaglig vurdering, hvor det skal mye til før KOFA eller domstolene overprøver vurderingen. Men det er krav om begrunnelse, hvilket gjør at det i noen tilfeller må antas at vurderingen kan bli overprøvd som usaklig.

Og til sist fremgår det at det ikke er krav til å stille krav eller kriterier dersom anskaffelsen «etter sin art» har et kllimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Dette vil typisk være kjøp av tjenester, hvor konsulentens miljøavtrykk i forbindelse med utførelse av arbeidet vil være helt bagatellmessig. Om konsulenten kjører el-bil til og fra møter med oppdragsgiver, vil for eksempel være helt uvesentlig - og kan i hvert fall ikke vektes 30 % som et tildelingskriterium….

Sistnevnte unntak krever imidlertid at man har en tanke bak hva konsulenten skal levere. Unntaket er nyttig der konsulenten skal utføre en resultatforpliktelse. Det vil si at oppdragsgiver har definert hva som skal leveres. Dersom konsulenten derimot skal levere en innsatsforpliktelse, og er den som utformer og bestemmer sluttresultatet, vil klima- og miljøhensyn være relevante. For eksempel kan man tenke seg at oppdragsgiver skal oppføre et bygg, og har en plan- og prosjektkonkurranse blant arkitekter for å finne frem til en god ide og overordnet utforming av det nye bygget. Da vil klima- og miljøhensyn være åpenbart viktige, men de vil knytte seg til prosjektet/ideen/forslaget som arkitektene leverer inn. Det vanlige er så at det gjennomføres en ny konkurranse om prosjektering av det prosjektet som vant konkurransen. Da vil ikke klima- og miljøhensyn lenger være relevante, fordi arbeidet som utføres fra arkitektens side ikke lenger vil påvirke klima- eller miljøet i særlig grad.

Vi minner for øvrig om vårt basiskurs 8. April i Oslo. Det er få plasser igjen, så meld deg på nå: https://www.foa.no/events/basiskurs-offentlige-anskaffelser