Standardisering gir ikke fritak fra konkurranse

Kan en oppdragsgiver unnta en anskaffelse fra konkurranse fordi ledelsen har vedtatt en strategi om «ett felles system»? En KOFA-avgjørelse slår fast at interne preferanser ikke setter anskaffelsesregelverket til side.

Faktum i saken

Saken (KOFA 2024/1727) gjaldt anskaffelse av lungefunksjonsutstyr til sykehusene Bærum, Kongsberg og Ringerike i Vestre Viken HF.

Det nye sykehuset i Drammen hadde allerede kjøpt inn tilsvarende utstyr med en tilhørende IKT-løsning fra én leverandør. Deretter ønsket Vestre Viken å kjøpe samme løsning til de tre øvrige sykehusene direkte fra samme leverandør, uten en ny konkurranse.

For å gjennomføre dette publiserte helseforetaket en intensjonskunngjøring. Det var denne kunngjøringen som gjorde at en konkurrent fikk innsikt i planene og klaget saken inn for KOFA.

Helseforetaket begrunnet direkte anskaffelsen med at det var besluttet på overordnet nivå at foretaket ikke skulle ha «doble tjenester» innen samme fagområde. I tillegg hevdet de at konkurranse var umulig av tekniske årsaker, ettersom andre leverandørers løsninger angivelig ikke kunne benytte den etablerte IKT-tjenesten.

KOFAs vurdering

KOFA godtok ikke denne argumentasjonen og konkluderte med at vilkårene for eneleverandørunntaket i anskaffelsesforskriften § 13-4 bokstav b ikke var oppfylt.

Nemnda understreket at det ikke er nok å vise til interne strategier eller vedtak om standardisering. Oppdragsgiver har en selvstendig plikt til å undersøke om det finnes reelle alternativer i markedet.

I denne saken fantes det konkurrenter som leverte tilsvarende løsninger til andre sykehus.

Oppdragsgiver hadde ikke dokumentert at andre løsninger var teknisk umulige eller uforholdsmessig krevende. Det som derimot var dokumentert, var at det ville være mer praktisk og økonomisk fordelaktig å fortsette med samme leverandør som før.

Analyse: Når strategien kolliderer med regelverket

Avgjørelsen viser tydelig forskjellen mellom et objektivt behov og en intern preferanse. Tre forhold peker seg ut som særlig viktige.

1. Sirkelargumentasjon holder ikke

Oppdragsgivers resonnement kan oppsummeres slik:«Vi har bestemt at vi bare skal ha ett system. Derfor kan bare én leverandør levere.»

KOFA avviser denne logikken. Et unntak kan ikke bygges på egne vedtak. Eneleverandørsituasjonen må være en faktisk og objektiv realitet i markedet, ikke en konsekvens av egne valg. Man kan ikke definere seg frem til et monopol.

2. Faktisk vs. konstruert eksklusivitet

Eneleverandørunntaket er ment for situasjoner oppdragsgiver ikke selv kan påvirke, som patenter, unike tekniske hindringer eller reelle kompatibilitetsproblemer.

Her var eksklusiviteten konstruert. Andre sykehus brukte parallelle løsninger. Dermed var det teknisk mulig å benytte andre leverandører. At Vestre Viken ønsket standardisering av driftsmessige årsaker, er en legitim strategi, men det er ikke et juridisk grunnlag for å unngå konkurranse.

3. "Lock-in" må håndteres i forkant, ikke etterkant

Saken viser risikoen ved manglende planlegging. Da utstyret til Drammen ble anskaffet, ble det ikke tatt høyde for fremtidige behov i resten av foretaket, for eksempel gjennom en rammeavtale eller opsjoner.

Resultatet ble en selvskapt innlåsing. Det er nettopp slike situasjoner KOFA sjelden aksepterer som grunnlag for direktekjøp. Hvis man ønsker standardisering på tvers av en organisasjon, må dette konkurranseutsettes fra starten av – ikke bygges gradvis gjennom en utvidelse av en enkeltanskaffelse som opprinnelig var begrenset til ett sted.

Vi minner om kursene:

Anbud og forhandlinger i praksis 13. januar: https://www.robertmyhre.no/events/anbud-og-forhandlinger-i-praksis

Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag 27. januar: https://www.robertmyhre.no/events/hvordan-lage-et-godt-konkurransegrunnlag-kvalifikasjonskrav-kravspesifikasjoner-og-tildelingskriterier-i-praksis

Basiskurs 3. februar: https://www.robertmyhre.no/events/basiskurs-35