Viktig presisering om helhetlig tilbudsvurdering i offentlige anskaffelser

Borgarting lagmannsrett har i en nylig avsagt kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2024-049405)

gitt viktige avklaringer om evalueringsprosessen i offentlige anskaffelser.

Introduksjon til tvisten

Saken gjaldt en anbudskonkurranse utlyst av Oslo kommune v/Oslobygg KF for totalentreprise om detaljprosjektering og bygging av Bjørvika skole med flerbrukshall. Kontraktens verdi var estimert til ca. 1,3 milliarder kroner.

Veidekke Entreprenør AS, som kom på andreplass i konkurransen, begjærte midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelsen med vinneren, AF Gruppen Norge AS. Veidekke hevdet at Oslobyggs evaluering av tilbudene, særlig under tildelingskriteriet "tilbudt personell", var i strid med

anskaffelsesregelverket.

Hovedproblemstillinger

Lagmannsretten måtte ta stilling til flere sentrale spørsmål:

1. Om tildelingskriteriet "tilbudt personell" var for skjønnsmessig utformet.

2. Om Oslobyggs evaluering av tilbudene var i strid med likebehandlings- og forutberegnelighetsprinsippet.

3. I hvilken grad domstolene kan overprøve oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn.

4. Hvordan ulike aspekter ved tilbudt personell, som formalkompetanse, erfaring og referanseprosjekter, skal vektes.

En særlig interessant presisering fra lagmannsretten gjaldt oppdragsgivers adgang til å se ulike deler av tilbudet i sammenheng. Dette aspektet av kjennelsen har potensielt vidtrekkende konsekvenser for fremtidige anskaffelser.

Helhetlig vurdering av tilbud: Hva betyr det i praksis?

Lagmannsretten har bekreftet at oppdragsgivere kan se ulike deler av et tilbud i sammenheng. Dette gir økt fleksibilitet i evalueringsprosessen, samtidig som det stiller krav til grundighet hos både oppdragsgivere og tilbydere.

Praktiske konsekvenser for oppdragsgivere:

1. Bredere informasjonsgrunnlag: Oppdragsgivere kan nå danne seg et mer helhetlig bilde av tilbudt kompetanse ved å kombinere informasjon fra CV-er, prosjektbeskrivelser og andre deler av tilbudet.

2. Mulighet for kryssjekking: Informasjon fra én del av tilbudet kan brukes til å forstå eller utdype informasjon i en annen del.

3. Kontekstuell forståelse: Generelle beskrivelser av firmaets kompetanse kan gi kontekst for vurderingen av individuelle medarbeideres ferdigheter.

4. Oppklaring av uklarheter: Motstridende eller uklar informasjon i én del av tilbudet kan potensielt oppklares ved å se på andre deler.

Viktig for tilbydere å merke seg:

1. Konsistens er kritisk: Sørg for at informasjon i ulike deler av tilbudet er konsistent og utfyllende.

2. Detaljert dokumentasjon: Vær grundig i beskrivelsen av kompetanse og erfaringer, da all relevant informasjon kan bli vektlagt.

3. Strategisk informasjonsplassering: Vurder nøye hvor og hvordan ulik informasjon presenteres i tilbudet.

Begrensninger å være oppmerksom på:

• Oppdragsgivere kan fortsatt ikke legge til grunn informasjon som ikke finnes i tilbudet.

• Det er ikke tillatt å bruke informasjon fra ett tilbud til å tolke et annet.

• Evalueringen må fortsatt forholde seg til kravene og kriteriene i konkurransegrunnlaget.

Implikasjoner for fremtidige anskaffelser

Denne presiseringen fra lagmannsretten kan potensielt føre til:

1. Mer omfattende og detaljerte tilbud fra leverandører.

2. Grundigere evalueringsprosesser hos oppdragsgivere.

3. Økt behov for tydelig kommunikasjon i konkurransegrunnlag om hvordan tilbud vil bli vurdert.

Konklusjon

Kjennelsen gir oppdragsgivere økt fleksibilitet i tilbudsevalueringen, men stiller samtidig høyere krav til både oppdragsgivere og tilbydere om grundighet og konsistens i henholdsvis vurdering og utforming av tilbud.