Når ja to ganger betyr nei
- Robert Myhre
- 3 days ago
- 6 min read
I sak 2025/1476 konkluderte KOFA med at en leverandør hadde begått en «åpenbar skrivefeil» da han bekreftet at noe ville endre seg. Problemet er at leverandøren sa nøyaktig det samme to ganger – først i tilbudet, deretter i avklaringen. Kan noe som sies to ganger på samme måte virkelig være en skrivefeil?
Sakens faktum
Strand kommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale om leker og formingsmateriell på vegne av syv kommuner i Rogaland. Kontrakten var verdt 16,8 millioner kroner. Et av tildelingskriteriene var «Kvalitet – miljø», hvor leverandørene skulle oppgi hvilken drivstoffteknologi som ville benyttes ved leveranser gjennom de fire kontraktsårene.
Leverandørene skulle fylle ut et kjøretøysskjema med prosentandeler for ulike drivstoffkategorier: batterielektrisk/hydrogen, biogass, HVO/biodiesel/bioetanol, og diesel/bensin/naturgass/hybrid. Kun de tre første kategoriene ga poeng. Prosentandelene skulle summere seg til 100 prosent per kontraktsår.
Hva klager faktisk skrev – første gang
Lekolar AS (klager) fylte ut kjøretøysskjemaet med 50 prosent batterielektrisk/hydrogen og 50 prosent biogass for alle fire kontraktsår. I kommentarfeltet til kategorien «Batterielektrisk/hydrogen» skrev klager:
«Kjøretøysflåten vil endre seg i perioden»
Klager ble tildelt kontrakten 25. august 2025. Samme dag sendte kommunen en avklaringsforespørsel.
Kommunens spørsmål – og hva det egentlig gjaldt
Kommunens henvendelse lød:
«Jeg må be om en bekrefte at den oppgitte prosentandelen for drivstoffteknologi (f.eks. elektrisk, biodrivstoff, fossilt) vil være uendret gjennom hele avtaleperioden, uavhengig av eventuelle endringer i kjøretøyflåten.»
Spørsmålet inneholder en subtil, men viktig distinksjon. Kommunen forsøkte å skille mellom to ting: (1) kjøretøyflåten – altså hvilke konkrete biler som brukes, og (2) prosentandelen drivstoffteknologi – altså fordelingen mellom drivstoffkategoriene.
Kommunens spørsmål forutsatte at kjøretøyflåten kunne endre seg (skifting av konkrete biler), men at prosentfordelingen likevel skulle forbli konstant. Problemet er at klagers opprinnelige merknad gjaldt nettopp «kjøretøysflåten» – ikke prosentandelen.
Hva klager svarte – andre gang
Den 30. september 2025 svarte klager:
«Vi bekrefter at denne ikke vil være uendret.»
Grammatisk og semantisk sier denne formuleringen at noe vil endre seg. En dobbel negasjon («ikke» + «uendret») gir et positivt utsagn om endring. Klager ble deretter avvist fra konkurransen.
KOFAs tolkning: «Åpenbar skrivefeil»
KOFA kom til at klagers svar var en «åpenbar skrivefeil» og ga klager medhold. Nemndas resonnement i avsnitt 33 var:
«Klagers svar på henvendelsen var «vi bekrefter at denne ikke vil være uendret». Svaret inneholder en dobbelt nektelse, og ordrett tolket sier formuleringen at kjøretøysflåten vil endre seg i løpet av avtaleperioden – og dermed også prosentsatsen for drivstoffteknologi. Lest i sammenheng med innklagedes henvendelse og ordet «bekrefter», fremstår dette imidlertid som en åpenbar skrivefeil. Sett i lys av konteksten og tilbudet som er gitt, er det etter klagenemndas syn klart at klager hadde til hensikt å bekrefte at den angitte prosentandelen ikke ville endres – selv med eventuelle endringer i kjøretøysflåten.»
Det problematiske ved KOFAs resonnement
KOFAs konklusjon hviler på en antagelse om at klager egentlig mente det motsatte av det han skrev. Men denne antagelsen overser et sentralt faktum: Klager sa det samme to ganger.
I tilbudet skrev klager at «kjøretøysflåten vil endre seg i perioden». I avklaringssvaret bekreftet klager at «denne ikke vil være uendret». Begge formuleringene peker i samme retning – noe vil endre seg. Kan noe som uttrykkes konsistent to ganger virkelig være en skrivefeil?
En skrivefeil er typisk kjennetegnet ved at den avviker fra et mønster eller en intensjon som ellers fremgår tydelig. Klassiske eksempler er «teh» i stedet for «the», eller «2024» når konteksten tilsier «2025». Men her er det ingen avvik – klagers utsagn er konsistente.
Hva svarte klager egentlig på?
Her oppstår en ytterligere kompliserende faktor. Kommunens spørsmål inneholdt ordet «denne» i implisitt forstand: «...at den oppgitte prosentandelen for drivstoffteknologi (...) vil være uendret...». Klagers svar brukte også «denne»: «Vi bekrefter at denne ikke vil være uendret.»
Men hva refererte «denne» til? Kommunen spurte om prosentandelen. Klagers opprinnelige merknad gjaldt kjøretøysflåten. Det er ikke opplagt at klager og kommunen snakket om det samme.
Klager kan ha forstått spørsmålet som en forespørsel om å bekrefte det han allerede hadde skrevet – nemlig at kjøretøysflåten ville endre seg. I så fall var klagers svar helt konsistent med tilbudet, og ikke noen skrivefeil overhodet.
Tolkningsprinsipper og bevisbyrde
KOFA viser selv til at «leverandøren har risikoen for uklarheter i tilbudet» (avsnitt 27, med henvisning til forskriften § 23-3 (2)). Dette prinsippet skulle tilsi at en uklar formulering tolkes i leverandørens disfavør.
Men nemnda anvender i stedet det motsatte prinsippet – den tolker klagers uklare svar i klagers favør, basert på en antagelse om hva klager «hadde til hensikt» å skrive. Dette er problematisk av flere grunner.
For det første bryter det med det objektive tolkningsprinsippet som KOFA selv siterer fra LB-2017-61961: Ved tolkning av tilbud «skal det legges til grunn en objektiv forståelse av ordlyden». En objektiv forståelse av «vi bekrefter at denne ikke vil være uendret» er at noe vil endre seg.
For det andre undervurderer KOFA betydningen av at klagers svar var konsistent med tilbudet. Dersom klager virkelig mente å bekrefte det kommunen spurte om, ville det naturlige svaret vært «Vi bekrefter at prosentandelen vil være uendret» – ikke en komplisert dobbel negasjon som tilfeldigvis samsvarer med det klager allerede hadde skrevet.
KOFAs argument om formuleringsmåte
KOFA skriver at «dersom meningen var å ikke gi den bekreftelsen som innklagede ønsket, hadde det vært naturlig å uttrykke seg på en helt annen måte» (avsnitt 33). Dette argumentet kan snus: Dersom meningen var å gi den bekreftelsen kommunen ønsket, hadde det også vært naturlig å uttrykke seg på en helt annen måte.
Faktum er at klagers formulering er unaturlig uansett hvilken intensjon man legger til grunn. Det er nettopp dette som gjør svaret uklart. Men i tolkningssammenheng bør uklarheten løses ved å se på objektive holdepunkter – og det eneste objektive holdepunktet vi har, er at klager sa det samme i tilbudet.
Betydningen av ordet «bekrefter»
KOFA legger vekt på at klagers svar inneholdt ordet «bekrefter», og at dette tilsier at klager mente å bekrefte kommunens forespørsel. Men dette overser at «bekrefter» også kan brukes til å bekrefte noe annet enn det man ble spurt om.
Dersom klager forsto spørsmålet annerledes enn kommunen intenderte, er det naturlig at klager «bekreftet» sin egen forståelse. Formuleringen «vi bekrefter at denne ikke vil være uendret» kan da leses som: «Vi bekrefter (det vi allerede har skrevet, nemlig) at denne (kjøretøysflåten) ikke vil være uendret.»
Konsekvenser for fremtidige saker
KOFAs avgjørelse etablerer et tolkningsprinsipp som kan være vanskelig å anvende konsistent. Dersom et svar som grammatisk og semantisk sier X kan tolkes som Y basert på en antagelse om intensjon, åpner det for betydelig tolkningsusikkerhet.
For oppdragsgivere skaper dette usikkerhet om når de kan stole på det leverandøren faktisk skriver. Må de alltid vurdere om leverandøren kan ha ment det motsatte? Og i så fall – hvilke holdepunkter skal de legge vekt på?
For leverandører skaper det usikkerhet om hvilken risiko de bærer for uklare formuleringer. Dersom uklare formuleringer kan tolkes i favør av det leverandøren «egentlig mente», svekkes incitamentet til å uttrykke seg presist.
En alternativ vurdering
Det finnes en alternativ tilnærming som KOFA kunne ha anvendt. Dersom klagers svar var uklart, kunne kommunen ha bedt om ytterligere avklaring i medhold av forskriften § 23-5. Klager påberopte seg nettopp dette – at «innklagede hadde dermed plikt til å foreta ytterligere avklaringer med klager» (avsnitt 21).
KOFA tar ikke uttrykkelig stilling til dette argumentet, men konkluderer i stedet med at klagers svar ikke var uklart – det var bare en «åpenbar skrivefeil». Men denne konklusjonen forutsetter at man allerede vet hva klager mente, noe som er sirkulært.
Et spørsmål om materiell betydning
Et interessant aspekt som KOFA ikke drøfter grundig, er den materielle betydningen av uklarheten. Klagers tilbud fordelte seg 50/50 mellom batterielektrisk/hydrogen og biogass. Begge kategorier ga 10 poeng. En endring i fordelingen mellom disse to kategoriene ville dermed ikke påvirke poengsummen.
Klager påpekte nettopp dette: «En uklarhet knyttet til prosentandel drivstoff mellom elektrisk og biogass påvirker uansett ikke hvem som vinner konkurransen, og heller ikke evalueringen» (avsnitt 21). KOFA berører dette i avsnitt 30, men behandler det ikke som avgjørende.
Dersom uklarheten ikke hadde betydning for evalueringen, kan man spørre om det i det hele tatt forelå «relativ bedømmelsestvil» slik forskriften § 24-8 krever. Relativ bedømmelsestvil forutsetter at uklarheten «skaper tvil om hvordan tilbudet skal sammenlignes med andre» (avsnitt 26). En uklarhet som ikke påvirker sammenligningen, oppfyller ikke dette vilkåret.
Avsluttende bemerkninger
KOFAs avgjørelse i sak 2025/1476 reiser prinsipielle spørsmål om tolkning av tilbud og avklaringssvar. Når en leverandør uttrykker seg konsistent to ganger, og begge ganger sier at noe vil endre seg, er det vanskelig å se hvordan dette kan karakteriseres som en «åpenbar skrivefeil».
Det kan godt hende at klager mente å bekrefte det kommunen spurte om. Men en objektiv tolkning av tilbudet og avklaringssvaret gir ikke grunnlag for denne konklusjonen. Når KOFA likevel kommer til at klagers svar var en skrivefeil, basert på en antagelse om intensjon, beveger nemnda seg bort fra den objektive tolkningsstandarden den selv siterer.
Resultatet i saken kan likevel forsvares på et annet grunnlag – nemlig at uklarheten ikke hadde materiell betydning for evalueringen. Men dette er ikke det grunnlaget KOFA anvender. I stedet etablerer avgjørelsen et prinsipp om at åpenbare skrivefeil kan korrigeres gjennom tolkning, selv når leverandørens faktiske formuleringer peker i motsatt retning.
For praktikere etterlater avgjørelsen et ubesvart spørsmål: Hvor grensen går mellom en «åpenbar skrivefeil» som kan korrigeres gjennom tolkning, og en uklar formulering som må bæres av leverandøren.
For rådgivning i offentlige anskaffelser, kontakt Robert Myhre for en uforpliktende prat. Tlf. 9205415, epost: robert@robertmyhre.no
