Når pris og kvalitet blandes i samme evalueringskriterium – i strid med vektingsplikten?
- Robert Myhre
- 31 minutes ago
- 4 min read
KOFA-sak 2025/1673 reiser spørsmål om oppdragsgivers adgang til å konstruere evalueringskriterier der både kvalitative beskrivelser og pris skal vurderes samlet, uten å angi hvordan elementene vektes mot hverandre. Kan en slik konstruksjon være i strid med plikten til å oppgi vekting av tildelingskriteriene?
Sakens bakgrunn
Sykehusinnkjøp HF gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for vaskeritjenester med en estimert verdi på over 800 millioner kroner. Tildelingskriteriene var fordelt med 70 prosent på pris, 10 prosent på kvalitet og 20 prosent på miljø. Under kvalitetskriteriet fantes flere evalueringskrav, herunder B-02 om beredskap ved hasteleveranser og BL-07 om håndtering av tekstiler tilhørende andre vaskerileverandører.
Det interessante med disse evalueringskravene var at de begge inneholdt to distinkte elementer som skulle vurderes samlet: en kvalitativ beskrivelse av leverandørens løsning, og en priskomponent som uttrykkelig var holdt utenfor det ordinære priskriteriet.
Konstruksjonen av evalueringskravene
For evalueringskrav B-02 het det at leverandørene skulle kunne utføre hasteleveranser ved ekstraordinære hendelser med maksimal ledetid på seks timer. I evalueringen skulle det legges særlig vekt på tilbyders beskrivelse av hvordan hasteleveranser håndteres. Samtidig het det at inngitt pris på vederlag for hasteleveranse vil være en del av evalueringen Denne prisen var uttrykkelig holdt utenfor handlekurven som inngikk i det ordinære priskriteriet.
Tilsvarende konstruksjon gjaldt for BL-07 om håndtering av tekstiler fra andre leverandører. Også her skulle både den kvalitative beskrivelsen og en separat priskomponent vurderes under samme evalueringskrav, med prisen holdt utenfor den ordinære priskonkurransen.
Vektingsplikten etter anskaffelsesforskriften
Etter anskaffelsesforskriften § 18-1 fjerde ledd skal oppdragsgiver oppgi den relative vektingen av tildelingskriteriene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Formålet er å sikre forutberegnelighet for leverandørene og etterprøvbarhet i evalueringen. Leverandørene skal kunne innrette sine tilbud etter de kriteriene som vil bli tillagt vekt, og vite hvor mye vekt det enkelte kriterium vil ha.
Spørsmålet er om denne plikten bare gjelder på overordnet nivå – altså fordelingen mellom pris, kvalitet og miljø – eller om den også må gjelde når et enkelt delkriterium i realiteten består av flere selvstendige vurderingstemaer. I den aktuelle saken var det angitt at kvalitet skulle vektes 10 prosent, og at delkriteriet B-02 (Beredskap) skulle utgjøre 30 prosent av kvalitetsvurderingen. Men innenfor dette delkriteriet skulle altså både beskrivelse og pris vurderes, uten at forholdet mellom dem var angitt.
Reelt sett to kriterier i ett
Pris og kvalitet er vesensforskjellige størrelser som normalt krever forskjellig evalueringsmetodikk. Pris kan evalueres objektivt og matematisk, mens kvalitative beskrivelser krever skjønnsmessig vurdering. Når disse to elementene skal munne ut i én samlet poengsum, må det nødvendigvis foretas en avveining – enten eksplisitt eller implisitt.
Dersom oppdragsgiver ikke angir hvordan avveiningen skal skje, blir det i realiteten opp til evalueringsteamet å avgjøre hvor mye vekt prisen skal tillegges i forhold til beskrivelsen. Dette skjer i så fall uten at leverandørene er informert på forhånd, og potensielt forskjellig fra delkriterium til delkriterium. En rimelig opplyst leverandør vil ikke kunne forutse om det lønner seg å satse på lav pris eller god beskrivelse – eller begge deler.
Begrunnelsen avslørte problemet
Ved evalueringen av B-02 fikk klager full uttelling med 6 poeng, mens valgte leverandør fikk 5 poeng. I begrunnelsen het det at valgte leverandør ble trukket noe for en beskrivelse som trakk frem begrensninger knyttet til ordinær drift. Det var ingen omtale av at valgte leverandør tok seg betalt for tjenesten, mens klager tilbød den vederlagsfritt.
Under klagebehandlingen innrømmet innklagede at valgte leverandør også var blitt trukket for prisingen, men at dette var en feil ved begrunnelsen, ikke ved selve evalueringen. Klagenemnda aksepterte ikke denne forklaringen. Når begrunnelsen bare nevnte én trekkfaktor, men leverandøren likevel bare mistet ett poeng for to sentrale forhold som begge uttrykkelig skulle inngå i evalueringen, fremsto resultatet som sterkt urimelig.
Et spørsmål nemnda ikke tok stilling til
Klagenemnda konstaterte brudd på regelverket under tilbudsevalueringen, men tok ikke stilling til det mer prinsipielle spørsmålet: Er selve konstruksjonen med sammensatte evalueringskriterier – der pris og kvalitet vurderes samlet uten angitt innbyrdes vekting – i strid med vektingsplikten i § 18-1?
Det kan argumenteres for at svaret er ja. Vektingsplikten skal sikre at leverandørene vet hva som vil bli tillagt vekt og hvor mye. Når et delkriterium i realiteten består av to selvstendige vurderingstemaer – pris og kvalitet – uten at forholdet mellom dem er angitt, får ikke leverandørene denne informasjonen. De vet at begge elementene vil være en del av evalueringen, men ikke om de veier likt, eller om det ene dominerer det andre.
Motargumentet er at oppdragsgiver har et betydelig handlingsrom ved utformingen av tildelingskriterier, og at vektingsplikten primært retter seg mot forholdet mellom de overordnede kriteriene. Men dette argumentet svekkes når priskomponenten uttrykkelig er trukket ut av det ordinære priskriteriet og plassert under kvalitet. Da har oppdragsgiver i realiteten skapt et nytt, separat vurderingstema som burde vært gjenstand for egen vekting.
Praktiske lærdommer
Saken illustrerer viktigheten av å tenke gjennom evalueringsmetodikken før konkurransegrunnlaget publiseres. Dersom oppdragsgiver ønsker å evaluere særskilte priskomponenter utenfor det ordinære priskriteriet, bør det vurderes å enten angi en eksplisitt vekting mellom pris og beskrivelse innenfor delkriteriet, eller å skille dem ut som separate delkriterier med egen vekting.
Alternativt kan priskomponenten inkluderes i det ordinære priskriteriet, selv om den gjelder en avgrenset del av leveransen. Dette gir en klarere struktur som er enklere å kommunisere til leverandørene, enklere å gjennomføre for evalueringsteamet, og enklere å begrunne i tildelingsbrevet.
For leverandører som møter slike sammensatte kriterier, er lærdommen at begge elementene må adresseres tydelig i tilbudet. Når konkurransegrunnlaget sier at pris vil være en del av evalueringen, må leverandøren forvente at høy pris kan gi trekk – selv om kriteriet primært fremstår som kvalitativt. Og dersom leverandøren mener konstruksjonen er uklar eller i strid med regelverket, bør dette tas opp før tilbudsfristens utløp.
Avsluttende merknad
KOFA fant at innklagede hadde brutt regelverket under tilbudsevalueringen, men at bruddet ikke hadde hatt innvirkning på resultatet. Det prinsipielle spørsmålet om vektingspliktens rekkevidde ble ikke behandlet. Saken er likevel en viktig påminnelse om at komplekse evalueringskriterier krever en gjennomtenkt metodikk – og at pris og kvalitet kanskje ikke bør blandes i samme kriterium uten at forholdet mellom dem er tydelig angitt.
Kilde: KOFA-sak 2025/1673, avgjørelse 30. januar 2026
